Feilklassifisering av arbeidstakere som oppdragstakere kan få betydelige økonomiske konsekvenser

Kort om saken

Saken gjaldt tre helsearbeidere som feilaktig hadde blitt klassifisert som oppdragstakere i stedet for arbeidstakere. De tre helsearbeiderne hadde arbeidet i omsorgsboliger for Recoveryakademiet AS, under oppdragsavtaler, betegnet som «konsulentavtaler». Kontraktene hadde seks måneders varighet og ble løpende forlenget ved inngåelse av nye, tilsvarende avtaler.

Partene var enige om at de tre hadde vært feilklassifisert som oppdragstakere, og altså skulle vært klassifisert som arbeidstakere. Saken for Høyesterett gjaldt kun spørsmål om etterbetalingskrav de tre kunne gjøre gjeldende.

Saken for Høyesterett reiste to hovedspørsmål:

1) Hvilke prinsipper som gjelder for etteroppgjør av tilleggskrav for arbeid utført av en arbeidstaker som har vært feilklassifisert som oppdragstaker – her krav på betaling for ubetalt overtid, ubetalte timer og ulempetillegg.

2) Om utbetalt honorar under oppdragsavtalen kan tjene som grunnlag for feriepenger, og om slike krav foreldes.

Høyesterett delte seg i et flertall og et mindretall i spørsmålet om hvilke prinsipper som skulle anvendes ved det økonomiske oppgjøret, mens dommerne var enstemmig angående spørsmålet om foreldelse av krav på feriepenger.

Betydningen av status som «arbeidstaker»

Arbeidsmiljøloven § 1-8 definerer begrepet arbeidstaker. Av bestemmelsen fremgår at med arbeidstaker menes «enhver som utfører arbeid for og underordnet en annen».

Status som arbeidstaker medfører at arbeidsmiljøloven kapittel 10 om arbeidstid gjelder for utført arbeid, med mindre annet er avtalt i tariffavtale, jf. § 10-12 fjerde ledd, eller bestemt i forskrift i medhold av § 1-4 fjerde ledd eller § 10-12 åttende ledd om forskrift om arbeidstid.

Det følger blant annet av § 10-4 første ledd at den alminnelige arbeidstid ikke må overstige 9 timer i løpet av 24 timer. For arbeid utover dette (overtidsarbeid) skal det betales et tillegg på «minst 40 prosent» til den lønn arbeidstakeren har for tilsvarende arbeid i den alminnelige arbeidstiden, jf. § 10-6 ellevte ledd.

Arbeidstakere har også rett til feriepenger i henhold til ferieloven. Retten til feriepenger opptjenes i løpet av det såkalte opptjeningsåret, som er året forut for ferieåret, jf. § 4. Når ferie ikke er avviklet ved ferieårets utløp, skal ferien overføres til det påfølgende ferieåret, jf. § 7 nr. 3 andre ledd. Feriepengene for den overførte delen utbetales når ferien tas ut, jf. § 11 nr. 2. Ved opphør av arbeidsforholdet skal alle opptjente feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag, jf. § 11 nr. 3.

Prinsippene for det økonomiske oppgjøret

Flertallets konklusjon (3 av 5 dommere) var at det ved beregningen av det økonomiske oppgjøret – her hva de tre helsearbeiderne hadde krav på som reelle arbeidstakere – måtte tas utgangspunkt i arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid og overtidsbetaling, med mindre noe annet var gyldig avtalt mellom partene. Dette innebærer at arbeid som overstiger arbeidsmiljølovens grense for alminnelig arbeidstid på ni timer i løpet av 24 timer, klassifiseres som overtidsarbeid og helsearbeiderne hadde krav på dette.

Videre presiserer flertallet at det i et eventuelt lønnskrav etter arbeidsmiljøloven må gjøres fradrag for den kompensasjonen helsearbeiderne allerede hadde fått som oppdragstakere. Dette da de ikke skulle motta overkompensasjon. Men Høyesterett presiserer også at det er arbeidsgiver som har bevisbyrden for overkompensasjonen.

Foreldelse av feriepengene

Høyesterett fastslo videre at helsearbeiderne også hadde opparbeidet seg krav på feriepenger. Som følge av at feriepengegrunnlaget de tre helsearbeiderne hadde opparbeidet seg strakk seg over en lang periode, reiste saken spørsmål om kravet på feriepenger kunne løpende foreldes.

Høyesterett konkluderte med at det ikke var tilfellet. Høyesteretts avgjørelse følger her i stor grad de samme argumenter som ble trukket frem i Borgarting lagmannsretts dom LB-2023-32732.

Blant annet fremhever Høyesterett at arbeidstakere som er feilklassifisert som oppdragstakere ikke har hatt mulighet til å gjøre gjeldende sine rettigheter etter ferieloven.

Hvilken betydning har dommen for din virksomhet?

Arbeidsgiver har ansvaret for å klassifisere arbeidstakere og oppdragstakere korrekt. Høyesteretts avgjørelse viser at feilklassifisering kan få betydelige økonomiske konsekvenser for arbeidsgiver i form av krav om etterbetaling av lønn, overtidsbetaling og feriepenger. I tillegg ved feilklassifisering kunne medføre krav om arbeidsgiveravgift og obligatoriske pensjonsinnbetalinger. For å unngå dette, må arbeidsgiver sørge for en grundig vurdering av klassifiseringen allerede ved avtaleinngåelsen.